Skjørost fra Røros-traktene

Skjørost fra Røros-traktene er en delikat ferskost med en mild og særegen smak, og en lang historie helt tilbake til 1600-tallet.

Skjørost er en «ur-norsk» surmelksost som sammen med gamalost og pultost har en lang fartstid i Norge. Den blir fremstilt av syrnet skummetmelk, og skiller seg fra de to andre ostene ved at den er en ferskost.

Navnet «skjørost» kommer mest sannsynlig fra ordet «skiøre», som betyr tykk sur melk. Osten har en lang historie i Røros-traktene og har tradisjonelt blitt produsert på setrene og gårdene. Siden 1960-tallet har også meieriene i området produsert den.

Osten produseres av pasteurisert kumelk, som syrnes med en spesiell bakterie før den skilles. Deretter blir ostemassen varmebehandlet og rørt for å lage den karakteristiske konsistensen. Når ønsket fasthet er oppnådd skjæres ostemassen. Så varmes den opp til 40–50 °C inntil ostekornene har blitt stabile. Så siles mysen fra, og ostekornene tas over i ostebakker som overføres til kjølerom for videre bearbeiding. Der vil osten vendes og knas inntil rett konsistens, tørrhet og kornstørrelse er oppnådd.

Kulturarv

Skjørost er en viktig del av kulturarven og matkulturen i Røros-området, i tillegg til å ha historisk betydning som kosttilskudd. Fordi osten er så proteinrik var den et viktig bidrag til kostholdet, bl.a. for fjellfolket som produserte kobber for kongen i Danmark.

Populær tradisjonsmat

Skjørosten har en mild og frisk smak, og kan fint nytes alene eller brukes som tilbehør til ulike retter. Den har en lang historie som festmat ved ulike begivenheter. Tradisjonelt serveres osten da med rømme, flatbrød og spekemat.

Den proteinrike ferskosten ble tidligere laget på setrene og gårdene i Røros-traktene, men har siden 1960-tallet også blitt produsert på meieriene i området.

1: Stian Broch Appetitt (husk å kreditere)

En kvalitetsost

Skjørosten har fått en beskyttet betegnelse. Dette sørger for at produktet kan oppleves i sin autentiske utforming, og at kun kvalitetssikrede produkter kan selges under navnet «Skjørost fra Røros-traktene».

Osten er omtalt skriftlig så tidlig som i 1646. I boken Den Norske Dictionarium eller Glosebog (Christen Jensøn) omtales osten både som rørost, skjørost og surost. I Røros Kopperverk sine proviantprotokoller finner man «Skiørost» nevnt helt tilbake til 1726.

Skjørost har en lang tradisjon som festmat i Røros-traktene, og serveres da ofte med rømme, flatbrød og spekemat. Osten ble tidligere laget på setrene og gårdene i Røros-traktene, men har siden 1960-tallet også blitt produsert på meieriene i området. I begynnelsen produserte meieriene skjørost på bestilling til større arrangementer som 17. mai og stevner i sommermånedene.