PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Prosciutto di San Daniele. Foto: Consorzio Del Prosciutto di San Daniele
Prosciutto di San Daniele. Foto: Consorzio Del Prosciutto di San Daniele
Del denne siden

Høring av utkast til forskrift om beskyttelse av Prosciutto di San Daniele som opprinnelsesbetegnelse

Skrevet av Stiftelsen Norsk Mat den 13.12.2021

Prosciutto di San Daniele. Foto: Consorzio Del Prosciutto di San Daniele
Del denne siden

Produsentsammenslutningen Consorzio del Prosciutto de San Daniele står bak søknaden om beskyttelse av produktbetegnelsen Prosciutto di San Daniele. Søknaden ble mottatt 20. november 2019. Høringsfrist er satt til 24.01.2022.

Prosciutto di San Daniele

Prosciutto di San Daniele. Foto: Consorzio Del Prosciutto di San Daniele
Prosciutto di San Daniele. Foto: Consorzio Del Prosciutto di San Daniele

Prosciutto di San Daniele er en skinke med en karakteristisk gitarlignende form, og den omfatter, i motsetningen til de fleste andre skinker, også skanken. En hel Prosciutto di San Daniele veier normalt 8-10 kg inklusive benet, og uansett ikke under 7,5 kg. Kjøttet er fast, mørt og elastisk, mens fettet er hvitt og står i riktig i forhold til den magre delen, som er rød og rosa med noe fettmarmorering. Skinken har en delikat mild smak og en mere uttalt ettersmak. Den har en aromatisk karakteristisk duft, som varierer alt etter modningsgrad.

Beskyttet i EU

Prosciutto di San Daniele er den fjerde utenlandske betegnelsen som søkes godkjent i Norge etter forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler (forskrift om beskyttede betegnelser). 

I dette tilfellet dreier det seg om en søknad om beskyttelse av en italiensk betegnelse som også er beskyttet i EU etter forordning (EU) nr. 1151/2012. Forordning (EU) nr. 1151/2012 er imidlertid ikke en del av EØS-avtaleverket og Norge har per i dag heller ingen andre avtaler med EU om gjensidig godkjenning av avtalepartenes beskyttede betegnelser på næringsmidler.

En betegnelse som er beskyttet etter forordning (EU) nr.1151/2012 er derfor ikke beskyttet i Norge etter forskrift om beskyttede betegnelser og viceversa. Dersom en betegnelse som er beskyttet i EU også skal oppnå tilsvarende beskyttelse i Norge, må betegnelsen søkes godkjent og beskyttes etter forskrift om beskyttede betegnelser. Det er dette som er bakgrunnen for at det er søkt om beskyttelse også i Norge. 

Se utlysning i Norsk Varemerketidende på side 145