Villsau frå Norskekysten

Villsau frå Norskekysten

VestlandetGeografisk

Produsentsammenslutning

Villsau fra norskekysten er en beskyttet geografisk betegnelse som refererer til det smakfulle kjøttet fra sauerasen Gammalnorsk sau. Disse hardføre sauene beiter fritt utendørs langs kysten hele året.

  • Gammalnorsk sau kan, som et av få husdyr, grave seg ned og nyttigjøre seg mat under snøen. Den kan dermed beite ute hele året.
  • Kombinasjonen av beiteforhold, rase og driftsfrom gir kjøttet en unik og karakteristisk smak.
  • Det er akkurat denne kombinasjonen som har gitt villsauen merket for Beskyttet Geografisk Betegnelse.

Smaken av norskekysten

La deg inspirere av spennende retter med Villsau fra norskekysten i hovedrollen fra appetitt.no:

  1. Rett på grillen: Konfitert og grillet side av villsau spinat, knutekål og hasselnøttmulsjon.
  2. La deg friste: Villsaunakke, konfitpoteter og estragonsyltede sennepsfrø.
  3. En vilt god: Lammecarré av villsau, crème frippel og puffet brygg.

En robust villsau

Villsau har en bemerkelsesverdig historie og var nær utryddelse flere ganger. I dag er den originale stammen av Gammalnorsk sau bevart i det vakre området Austevoll i Hordaland. Det har vært avgjørende redningsaksjoner på 1950- og 1980-tallet for å sikre overlevelsen av denne verdifulle sauerasen.

Nå stammer all Gammalnorsk sau i Norge fra Austevoll. Denne rasen, også tidligere kjent som villsau eller utegangssau, er sannsynligvis den siste gjenlevende resten av den opprinnelige norske og europeiske landsauen. I flere århundrer dominerte Gammalnorsk sau sauepopulasjonen i Norge, helt frem til slutten av 1800-tallet.

Eivor Eriksen/Matmerk

Sauene er kjente for å være små og lette. Og de er spreke og robuste typer som har tilpasset seg de tøffe klima- og naturforholdene langs kysten på en imponerende måte. En unik egenskap er deres evne til å grave seg ned i snøen og finne lyngen selv om vinteren.

Dette gjør sauen til et av de få husdyrene som kan beite utendørs hele året. Denne driftsformen har røtter som går helt tilbake til vikingtiden, noe som understreker sauenes historiske betydning.

Om vinteren utgjør lyng hoveddelen av sauens diett, men den spiser også gress, einer, tang og tare. Kystlynghei er en unik landskapstype langs den ytre kyststripen på norskekysten.

Heien er vintergrønn og har en betydelig næringsverdi, noe som gjør den til et ideelt vinterbeiteområde for sauene. Klimaet på kysten gir milde vintre, og forholdsvis lite snø og er derfor overlevebar for den robuste sauen.

Driftsforma, utegangardrift, er basert på tradisjonar frå vikingtida. Klimaet og vegetasjonen på store delar av norskekysten er slik at det er mogleg å halde ved lag den naturlege driftsforma og beitegrunnlaget. Sauen overvintrar no som da med lynghei som hovudføde, i tillegg til gras og einer, og dessutan tang og tare frå sjøen. Kystlynghei er ein særmerkt landskapstype langs den ytre kyststripa på norskekysten. 

Mer om norsk mat og drikke