PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Villsau frå Norskekysten. Foto: Eivor Eriksen

Villsau frå Norskekysten

I det åpne, golde kystlandskapet du finner helt fra Oslofjorden til Lofoten – der vinden blåser friskt og bakken er dekket av røsslyng, trives villsauen best. Gjennom tusenvis av år har villsauen formet landskapet og landskapet har formet den.
Villsau frå Norskekysten. Foto: Eivor Eriksen
Villsau er, i motsetning til vanlig sau, en rase som er blitt tuklet veldig lite med. Den har beholdt sine naturlige instinkter og adferd, og klarer seg derfor veldig godt på egen hånd.
Villsau frå Norskekysten. Foto: Eivor Eriksen
Den er liten og spenstig, og tilpasset livet i kystlandskapet, faktisk til den grad at den går ute hele året. Villsauen, eller Gamalnorsk sau som rasen egentlig heter, spiser det meste den kommer over; lyng, ville urter og vekster, tang og tare – det meste går ned på høykant. I det forholdsvis milde klimaet ved kysten klarer villsauen selv å finne fôr, også i de kaldeste månedene. Den kan til og med grave seg gjennom snøen for å finne mat.
Villsau frå Norskekysten. Foto: Marit Rose
Villsauen får som regel bare ett eller to lam og trenger sjelden hjelp med lamminga. Søyene har et sterkt morsinstinkt, og passer godt på lammene sine.
Villsau frå Norskekysten. Foto: Eivor Eriksen
Også i kampen mot rovdyrene kommer villsauen godt ut. Den er lettere til beins og dermed klarer bedre å stikke av, og har i tillegg en helt annen flokkadferd enn for eksempel Norsk kvit sau. Den er mer på vakt og går sammen i større flokker som skremmer vekk rovdyrene.
Villsau frå Norskekysten. Foto: Marit Rose

Men hvis villsauen er så fantastisk - hvorfor sluttet man med den?

Det er hovedsakelig to grunner til dette.

Foto: Caroline Roka
Ull fra villsau egner seg ikke så godt for maskinell behandling av ull. Når tekstilproduksjonen ble industrialisert i Norge ble mye villsau byttet ut med andre saueraser med jevnere ull, som egnet seg bedre for fabrikkenes nye spinnemaskiner.
Villsau frå Norskekysten. Foto: Eivor Eriksen
Villsauen er mye mindre enn de andre sauerasene, som er blitt avlet frem for å bli store, gi mye kjøtt og mange lam. Dermed er det mindre lønnsomt å holde på med villsau.
Villsau frå Norskekysten. Foto: Eivor Eriksen
Som et resultat av denne utskiftingen var villsauen på et tidspunkt nesten utryddet i Norge; på 1950-tallet var bestanden nede i 2000 dyr. Heldigvis har trenden snudd, og flere og flere får øynene opp for den gamle, norske rasen.
Villsau frå Norskekysten. Foto: Eivor Eriksen
Dessverre er det sånn at ikke alle som sier de driver med villsau driver etter de samme prinsippene. Mange lar ikke sauen gå ute hele året, gir tillegg av kraftfôr for å få opp slaktevekta, og en del krysser inn andre raser for å få større avkom. Det er problematisk fordi det vanner ut rasen.
Villsau frå Norskekysten. Foto: Eivor Eriksen
Å ta vare på driftsformen der dyrene går ute hele året er også viktig. Kystlyngheiene langs kysten av Norge er formet gjennom flere tusen år med beiting, brenning og slått, men naturtypen er nå truet. Landskapene vokser rett og slett igjen. At villsauen spiser så mye forskjellig gjør den til en god bidragsyter for å holde vegetasjonen i sjakk.
Den sikreste måten å vite at det er ”ekte” villsau du har å gjøre med er å se etter merket for Beskyttet Geografisk Betegnelse. Villsau fra Norskekysten ble beskyttet som en Geografisk Betegnelse i 2010. I dag er det bare produsenter som følger en bestemt forskrift som får lov til å benytte navnet Villsau fra Norskekysten. Forskriften setter blant annet krav til ren rase, beiteforhold, og at sauen går ute hele året.
Villsau frå Norskekysten. Foto: Stian Broch

Det varierte beitet gir kjøttet mørkere farge og en anelse viltsmak.

Sjekk for eksempel ut denne deilige oppskriften!

Villsau frå Norskekysten. Foto: Stian Broch

Denne saken er skrevet av Francisca Witsø, og tidligere publisert i matmagasinet Appetitt.

Bildene er tatt av Eivor Eriksen, Marit Rose og Stian Broch.