Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal

Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal er kjøtt av lam som beiter fritt i de høytliggende fjellområdene i Nord-Gudbrandsdalen. Dette produktet er et resultat av den unike kombinasjonen av beiteforhold, klima og tradisjon. Kjøttet har en karakteristisk smak og kvalitet og har fått status som en Beskyttet geografisk betegnelse, som garanterer opprinnelse og autentisitet.

Lam som omfattes av betegnelsen Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal skal være produsert i kommunene Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå.
En vesentlig del av beiteområdene skal ligge høyere enn 800 moh. innenfor det nevnte geografiske området.
Beiteområda i Nord-Gudbrandsdalen er spesielle på grunn av de særegne høydeforholdene. Dette påvriker kvaliteten på kjøttet, og denne sammenhengen gjør at Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdalen kvalifiserer til en Beskyttet geografisk opprinnelse.

Smak forankret i fjellet

Lammene som beiter i høyfjellet får en diett som er rik på Omega-fettsyrer og andre næringsstoffer. Beiteplantene tilfører kjøttet en mild, aromatisk og fyldig smak som er unik for Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal.

Kjøttet er perfekt for tradisjonelle lammeretter som fårikål, lammegryter og stek. Det er også et ypperlig valg for pinnekjøtt, og mange produsenter bruker Høgfjellslam til å lage pinnekjøtt av høy kvalitet. Les mer om Pinnekjøtt fra Norge her.

1: arakataka, nasjonal matskatt, sau, norsk mat, appetitt, lammetartar "arakataka"m hylleblomst og geiterømme

Tradisjon med røtter i landnåmstiden

Sauehold i Nord-Gudbrandsdalen har en historie som strekker seg helt tilbake til landnåmstiden (870–930 e.Kr.), og muligens enda lenger. Arkeologiske funn fra Rondane viser at sauehold har vært en viktig del av jordbruket i regionen i århundrer. Allerede i 1855 ble det ført statistikk over antall sauer som ble vinterfôret i området, noe som viser hvor sentralt sauehold har vært i regionens landbruk.

Høgfjellslam i høyden

Beiteområdene i Nord-Gudbrandsdalen er spesielle på grunn av de unike høydeforholdene. Hele 73 % av beitearealet for Høgfjellslam ligger over 1000 meter over havet, med et tyngdepunkt mellom 1100 og 1400 meter.

De betydelige høydeforskjellene spiller en viktig rolle for beitingen, da dyrene kan følge snøsmeltingen og få tilgang til proteinrikt, nygrodde gressområder gjennom hele beitesesongen. Ved å følge snøsmeltingen får lammene kontinuerlig tilgang til næringsrike beiter, noe som sikrer høy tilvekst og gir kjøttet en unik kvalitet. Resultatet er at Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal har betydelig høyere slaktevekt og bedre slakteklasse sammenlignet med gjennomsnittet for Oppland fylke.

Kjøttkvalitet fra fjell og vidde

Det er også indikasjoner på at beiteforholdene før slakting påvirker kjøttkvaliteten. Forskning viser at lam fra fjellet har en gunstigere fordeling av fettsyrer sammenlignet med lam fra lavere beiteområder. Det er også funnet objektive kvalitetsforskjeller når det gjelder smak og kjemisk innhold i kjøttet fra lam i fjellet sammenlignet med innmarksbeite og mellom lam fra forskjellige deler av landet.

Oppskrifter med Høgfjellslam

Høgfjellslam er svært allsidig og kan brukes i mange ulike retter. I samarbeid med Matmagasinet Appetitt har vi utviklet noen spennende oppskrifter:

Disse rettene framhever den unike smaken av Høgfjellslam og viser hvor godt kjøttet passer både til tradisjonelle og moderne retter.

Beiteområdene i Nord-Gudbrandsdalen er spesielle på grunn av de særegne høydeforholdene. I Nord-Gudbrandsdalen finner vi de høyeste vegetasjonssonene i Norge, noe som gjør at man her har betingelser for utmarksbeiting høyere enn andre steder. Hele 73 % av beitearealet til Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal ligger over 1000 moh, med et tyngdepunkt i beiteområdet mellom 1100 og 1400 moh.