Lofotlam

Lofotlam

Nord-NorgeGeografisk

Produsentsammenslutning

Lofotlam gir deg smaken av ren natur, bratte fjell og beite i fjæra!

Lofoten er en øygruppe i Nord-Norge som er kjent for sin vakre natur og spesielle klima. Her finner man et rikt beiteområde sau og lam. Det er basen for den beskyttede geografiske betegnelsen «Lofotlam».

Sauene beiter på naturlige enger, beiteområder og fjellsider i Lofoten, og dette bidrar til den høye kjøttkvaliteten og den gode smaken på Lofotlam.

  • Lofotlam er en beskyttet geografisk betegnelse. Dette betyr at kun lam som er født, har beitet og er slaktet i Lofoten kan kalles for Lofotlam.
  • Beskyttelsen av geografisk opprinnelse bidrar til å bevare den autentiske opprinnelsen og kvaliteten til Lofotlam.
  • Dette sikrer at forbrukere kan stole på at de får et ekte produkt fra dette spesifikke området. 

Smak av fjell og hav

Gjennom årtusener har de grønne fjellsidene i Lofoten utviklet en helt spesiell flora – et beitegrunnlag bestående av næringsrike urter og frodig beitegras, naturlig saltet av havsalt som vind og uvær fører med seg. Frisk tang er også en naturlig del av beitegrunnlaget. 

Du kan fint bruke Lofotlam til de fleste matretter av lam, lammelår, lammefrikasse eller grillet lammeribbe. Vil du prøver noe helt nytt, hva med en Lammefilet «Pelle Janzon»? Toast, tynne skiver av lam og pepperotrømme? Matmagasinet Appetitt har utviklet en serie oppskrifter med lam i samarbeid med oss.

Kjøttkvaliteten til Lofotlam er kjent for å være svært høy. Beitet gir kjøttet en unik og særegen smak, som er en blanding av de naturlige smakene fra beiteområdet og det særegne klimaet i Lofoten. 

Der kan lammene slippes tidlig ut på store utmarksbeiter som strekker seg fra fjæra opp til toppen av fjellene. Lammene tar naturlig opp salt gjennom gresset ved havkanten eller tang i fjæra. Enkelte høytliggende områder blir ikke snøfrie før august, noe som gjør at lammene kan beite på ferske planter med høyt proteininnhold gjennom hele beitesesongen.

– Vi sier at Lofotlam er Norges «pré-salé», fordi kjøttet smakssettes av det saltholdige beitet. 

Gustav Karlsen, Lofotlam

Tilbake til Vikingtiden

Sauedrift har en lang historie i Lofoten – helt tilbake til vikingtiden. Sauene har vært viktige for Lofotværinger i mange generasjoner, ikke bare på grunn av kjøttet, men også for å skaffe ull til klær.

Foto: Gustav Karlsen/Lofotlam

Historisk sett har saueholdet vært en sentral del av kulturen og økonomien i Lofoten, og Lofotlam har en sterk tilknytning til lokalsamfunnet og den lokale kulturen. 

Sauehold i Lofoten har lange tradisjoner. Aktive sauebønder har drevet et systematisk avlsarbeid og fått fram gode dyr. Kombinasjonen av god avl, næringsrikt beite og lammenes muskelbruk i bratte fjellsider, fører til at fettet blir marmorert inn i kjøttet. Dette gjør at Lofotlammet får en god kjøttfylde, unik mørhet og særegen aroma. 

For å bruke betegnelsen Lofotlam stilles det bl.a. krav til at lammene skal være på utmarksbeite i minimum 8 uker. Lam som ikke er slaktemodne om høsten skal settes på svak innefôring, men skal ikke ha fri adgang til kraftfôr. Det stilles også krav til slaktevekt, kjøttklasse og fettgruppe.

Mer om norsk mat og drikke