Lyngenlam

Lyngenlam

Nord-NorgeGeografisk

Produsentsammenslutning

Lyngenlam beiter i de majestetiske fjellene på Lyngenhalvøya. De nyter et unikt og naturskjønt beiteområde. Om sommeren begynner de ved fjæra, der de finner friske planter. Så beveger de seg gradvis oppover fjellet etter hvert som snøen smelter. Dette skaper en ideell og naturlig syklus for sau og lam.

Lyngenlam historie

Historisk sett har sauedrift en dyp forankring i Lyngen. Ifølge Lyngens regionhistorie hadde hver gård og husmannsplass, fra tidlig på 1800-tallet og frem til rundt 1960-tallet, rundt 10-12 sauer. Sauene var av stor betydning som matkilde og som handelsvare. Ulla deres ble brukt til å lage klær og var et ettertraktet byttemiddel. På 1960-tallet tok den organiserte saueavlen i Lyngen fart, dette førte til økt antall lam og slaktevekt. Kunnskapen om sauehold og -avl har blitt videreført til dagens sauebønder, som fortsatt bærer med seg denne stolte tradisjonen.

Peter Bruvold (husk å kreditere)

Supre beiteforhold

Lyngenhalvøya har utmerkede utmarksbeiter med hele 62% av beitearealet klassifisert som svært godt og godt. Dette skyldes områdets næringsrike jordsmonn og velutviklede vegetasjon, som fører til dominans av gressrike arter – ideelt for sauene.

De høye fjellene på Lyngenhalvøya gir sauene kontinuerlig tilgang til friskt beite gjennom hele sommerhalvåret. Om sommeren starter dyrene ved fjæra, der de finner næringsrike planter, og beveger seg oppover fjellsidene i takt med at snøen smelter. Lyngenhalvøya skiller seg ut med sitt frodige gress mellom fjord og fjell. Den jevne tilgangen på unge og næringsrike planter i beitesesongen, med høyt proteininnhold, bidrar til rask vekst hos lammene.

Peter Bruvold (husk å kreditere)

Lyngenlam har et garantert særpreg fra et geografisk område og tar var på kunnskap og tradisjoner, og har derfor Beskyttet Betegnelse.

Lyngenhalvøya har svært gode utmarksbeiter, og så mye som 62 % av beitearealet er definert som svært godt og godt. De gode utmarksbeitene kan tilskrives at området har et næringsrikt jordsmonn og en godt kultivert vegetasjon. Gjennom intensivt beite blir beiteområdene dominert av grasrike arter som er de beste beiteplantene for sau. 

Alle foto: Petter Bruvold

Mer om norsk mat og drikke