Ringerikspotet

Ringerikspotet

ØstlandetGeografisk

Produsentsammenslutning

Bli med på en smaksopplevelse som tar deg med til de bølgende åsene og frodige jordene på Ringerike. I juli blomstrer potetåkrene, og rosa-lilla blomster farger Ringerikslandskapet. Noen måneder senere er ringerikspoteten fast følge til juleribba, juletorsken og rakfisken. Dette er en potetsort som er så unik og ettertraktet at den er beskyttet med lov som en beskyttet geografisk betegnelse – Ringerikspotet!

Ringerikspotet er ekte nasjonal matarv. En særegen potet som har vokst frem og er tilpasset naturen og jordsmonnet på Ringerike. Denne poteten har fått tid og rom til å utvikle en fantastisk smak og konsistens som er helt sin egen.

Dyrking av Ringeriskpotet på Øren gård

Ringerike har en lang tradisjon for potetdyrking. Jordsmonn og landskap setter sitt unike preg på både smak og konsistens på Ringerikspotet.

Denne sammenhengen mellom landskap og smak må man dokumentere for å få lov å bruke en Beskyttede geografiske betegnelse.

Bildet er fra potetsetting på Øren Gård. Foto: Stiftelsen Norsk Mat

En smak verdt å beskytte

Det er ikke uten grunn at Ringerikspotet har fått status som en beskyttet geografisk betegnelse. Denne betegnelsen garanterer at poteten du får på tallerkenen din er dyrket på på Ringerike, hvor den henter sin unike karakter. Det er en hyllest til de dedikerte bøndene og deres ekspertise, som strekker seg over generasjoner og viderefører kunnskapen om å dyrke Ringerikspotet på den beste måten.

Hver gang du spiser Ringerikspotet er du med på reise gjennom historien, og en hyllest til det autentiske og lokale. Du blir en del av en lang tradisjon med håndverk og lidenskap som har gått i arv gjennom generasjoner.

Ringerikspotet er vanlig tilbehør til julematen i Norge, både rakfisk, lutefisk og ribbe. Den er er mindre enn andre poteter og har «smilehull» som gjør at de er best å koke med skallet på. Husk at de trenger litt mindre koketid. Vil du imponere har Matmagsinet Appetitt utviklet en serie oppskrifter med denne poteten i førersetet. Hva med å lage en potetrisotto?

Potetrisotto av kokk Tore N. Sømme
Potetrisotto laget av kokk Tore N. Sømme (Foto: Stian Broch / Appetitt)
https://www.appetitt.no/norskmat/frukt-bar-og-gronnsaker/potetrisotto-med-rodkal-og-potetpure

En spesiell historie

Ringerikspotet er en gammel lokalsort. I følge tradisjonen har poteten blitt dyrket på Ringerike siden 1867. Det sies at det var bonden Sundt på Søndre By i Hole som begynte å dyrke noen potetknoller som han fikk fra Botanisk hage i Oslo. Lokalt på Ringerike gikk poteten lenge under navnet «Aabel-potet» etter bonde Jens Aabel som drev denne gården fra 1869. Navnet Ringerikspotet fikk potetsorten først på begynnelsen av 1900-tallet, da den ved salg utenfor Ringerike fikk navn etter dyrkingsområdet. Poteten sies å ha utvandret til Amerika sammen med norske utvandrere der den ble dyrket under navnet Red Røyse. 

Ta en bit av Ringerike, og la deg bli forført av denne bemerkelsesverdige poteten som bærer med seg historien og matarven til et helt område. Og når du først er inspirert av dette området, ja da bør du prøve Ringerikserter også!

Ringerikspoteten – som er en halvsen sort – vokser best i en lettere jordtype. Den gir mindre avlinger enn poteter flest, men gir en smak som mange påstår at er utsøkt, med en nøtteaktig smak. Knollene er små, kantete og ujevne i fasongen og de har dype grohull. Skallet er rødt og kjøttet gult og svært melent. Ofte har poteten en rød ring på innsiden. Poteten har et høyt tørrstoffinnhold og god lagringsevne. 

marte kopstad, ask, lerberg gård, beskyttet betegnelse, matmerk, potet, grønnsak
Ringerikspotet, Foto: Stiftelsen Norsk Mat

Mer om norsk mat og drikke