Tørrfisk fra Lofoten

Historisk ble tørrfisken et viktig produkt da den katolske kirke innskjerpet forbudet mot å spise kjøtt blant annet i fastetiden. Tørrfisk fra Lofoten er en stor eksportvare til andre land omkring i verden, og mesteparten av eksporten går til Italia.

For mange er den hengende tørrfisken selve symbolet på Lofoten. Og tørrfisken har da også vært en viktig handelsvare i Norge i over tusen år. Tørrfisk fra Lofoten henges under åpen himmel, og det er tørkeværet som sammen med fiskeråstoffet bestemmer smaken på årets produksjon

Tørrfisk fra Lofoten er laget av torsk eller skrei og blir hengt på hjell i perioden februar til april. Da er været mildt og relativt tørt, og spesielt gunstig for naturtørking av fisk.
Temperaturen når fisken henges opp er viktig for resultatet, er det for kaldt sprenges fiskens fibre, og det bør heller ikke være for varmt eller fuktig.

Kvaliteten bestemmes av tørke- og hengetid, temperatur, luftfuktighet og vind. Man er med andre ord nokså prisgitt naturkreftene i produksjonen av tørrfisk med toppkvalitet.
Kunnskap om sortering av tørrfisken etter type kvalitet er også viktig.

Tørrfisk fra Lofoten er et unikt kvalitetsprodukt, og var det første av to norske matprodukter som har fått Europeisk beskyttet betegnelse - Protected Geographical Indications (PGI). Dette er på lik linje med produkter som Parmigiano Reggiano og Balsamico di Modena. Tørrfisk fra Lofoten fikk i 2007 Beskyttet geografisk betegnelse i Norge og tilsvarende juridisk beskyttelse i EU med PGI i 2014.